Kaffe, hjemmelagd sjokoladehavrekjeks og ROM 1.2.3-blad fra 2008. Har foreløpig ikke kastet et eneste interiørblad ;)
Matea leser for bamsen
Bestemor hadde kjøpt en sekk med dukker (brukt) for 300 kr som Matea fikk. Så man kan trygt si at dukkekvoten er fylt opp her i huset. MATEA TRENGER IKKE DUKKER I GAVE ;)
Det var bikkjekald, sur vind ute. Men det er ikke akkurat noe unger bryr seg om ;)
Kakao ved Sulis alpinsenter i Daja
..og da passer det jo fint å poste et lite innlegg i disse rolige nattetimer.
Egentlig ikke noe spesielt som har skjedd den siste tiden. Noen familiemedlemmer har vært i pjusken form, men det er glemt nå :)
Jeg har vært noen dager på jobb og Vegard har vært pappa i pappapermisjon. Han er så flink en pappa. Tar alltid med seg ungene ut på tur, så jeg kan sove eller slappe av hjemme når jeg har vært på nattevakt. Han baker brød, handler mat og lager middag (noe han egentlig gjør utenom pappapermisjonen også)
Blir annerledes nå som Vegard skal begynne å jobbe igjen neste uke. Da får vi prøve noe vi aldri har gjort før, nemlig at begge er i jobb samtidig med barn. Har aldri skjedd før det faktisk. Når jeg jobbet den lille perioden før jeg fikk Johan, så hadde Vegard pappaperm. Så ble jeg sykemeldt, også skulle jeg ut i permisjon igjen. Og det er ikke sånn at vi begge "bare" skal jobbe, vi skal begge jobbe turnus. Det er også slik at de unngår at samboere/ektefeller jobber samtidig i turnus i kriminalomsorgen, så vi blir sjelden eller aldri å jobbe samtidig... så jeg er spent på denne tilværelsen hvor vi bare møtes i døra for rollebytte, meste sannsynlig trøtt og sliten begge to. Kanskje blir det ikke så ille som jeg forestiller meg. Jeg trodde det skulle bli skikkelig ille å begynne å jobbe igjen, men det har jo godt kjempebra og det har vært deilig. Men har til nå ikke jobbet fullt ennå.
Barna skal gå 50 % i barnehagen. Det er egentlig ikke noe poeng i å ha dem der noe mer, da vi ikke jobber så mye dagvakter uansett. Og ellers på døgnet er jo barnehagen stengt... så det så ;)
Det kan hende at en av oss må bytte beite om det viser seg at dette blir for tøft. Hvis man aldri skal få se hverandre og en av oss bestandig skal være alene med ungene, så kan det jo bli en påkjenning. Men tiden får vise. Skal prøve å ikke være for pessimistisk allerede ;) Kanskje går det over all forventing. Er egentlig glad jeg bare jobber som vikar nå, for da kan jeg velge hvor mye jeg vil jobbe. Jeg styrer det litt selv. Men det betyr også ustabil økonomi, noe jeg ikke er spesielt fan av.
Nok om det. Her er noe bilder fra de siste dagene.























































