Ja, da er sommeren ENDELIG kommet til nord også. Jeg så mørkt på det en periode, men nå er den altså her. I forrige uke hadde vi temperaturer opp mot 30 grader, noe jeg synes var i varmeste laget. Det blir altfor varmt for barna, men også for meg. Det blir så man heller vil sitte innendørs eller i skyggen. Denne uka har det blitt kjøligere med temperaturer rundt 18-19 grader. Mer behagelig. Så da får vi nyte finværet mens vi har det, selv om jeg tar sommeren for gitt når den først har kommet. Jeg har tilbrakt mer tid innendørs enn utendørs og det kommer jeg til å angre på når snøen er tilbake i oktober. Verandaen er ikke oppe og går heller, men kanskje forhåpentligvis snart. Men det skal sies at jeg er meget fornøyd med plenen vi har utenfor huset. Jeg og Matea hadde piknik i skyggen av en busk, og det var virkelig idyllisk ;)
tirsdag 14. juni 2011
På tide med en oppdatering
Ja, da er sommeren ENDELIG kommet til nord også. Jeg så mørkt på det en periode, men nå er den altså her. I forrige uke hadde vi temperaturer opp mot 30 grader, noe jeg synes var i varmeste laget. Det blir altfor varmt for barna, men også for meg. Det blir så man heller vil sitte innendørs eller i skyggen. Denne uka har det blitt kjøligere med temperaturer rundt 18-19 grader. Mer behagelig. Så da får vi nyte finværet mens vi har det, selv om jeg tar sommeren for gitt når den først har kommet. Jeg har tilbrakt mer tid innendørs enn utendørs og det kommer jeg til å angre på når snøen er tilbake i oktober. Verandaen er ikke oppe og går heller, men kanskje forhåpentligvis snart. Men det skal sies at jeg er meget fornøyd med plenen vi har utenfor huset. Jeg og Matea hadde piknik i skyggen av en busk, og det var virkelig idyllisk ;)
søndag 17. april 2011
Et skritt nærmere 30 ..wææ
Hadde fått meg et lite juletre på kjøkkenet til mormor og morfar i julen 1986 eller var det 87. Jammen ikke sikker..
Bildet tatt i mars i år. Ser lett at jeg ikke ser like ung og fresh ut, og her hadde jeg sminka meg til og med.Ja, kan dere som er eldre enn meg fortelle meg at livet blir bedre for hvert år som går? 28 år er jeg altså blitt idag. Foreløpig går det greit altså, men merker det jo spesielt på utseende. Ikke så ekstremt ennå, men jeg ser stor forskjell på nå og da jeg var 24 for å si det sånn. Men nå skal det jo sies at de siste par årene har jeg vært gravid og og født to barn med 15 mnd mellomrom, så det er kanskje ikke så rart at jeg har fått kroniske blåe ringer rundt øyenen, likblek hud og vassen rompe? For ikke å snakke om at jeg har ramlet helt ut av hva klær angår. Er det ikke vanlig å gå med tights å tunika lenger sier du?? HÆ? Er ikke en utvasket joggebukse den nye gatemoten?
Kjøkkengulv impregnert med ketchup, brunost, NAN og leverpostei, er ikke det med å sette personlig preg på interiøret?
Gulp: Er ikke det den nye hotte duften?
Joda, jeg innser at hvis jeg hadde hatt litt bedre tid så hadd jeg kanskje prioritert utseende mitt litt mer, men jeg prioriterer ikke det akkurat nå. Jeg prøver å se anstendig ut, men ikke noe mer. Hjemme ser jeg ut som en uteligger og det samme gjør huset, altså det ser ut som et gammelt narkoreir til tider. Jeg prøver så godt jeg kan å vie all min tid til barna når de er våkne. De holder meg på sett og vis litt ung. Jeg har begynt å tegne med fargestifter igjen f.eks. Lille Petter edderkopp er sangen jeg har på hjernen for tiden, sammen med Ro, ro til fiskeskjær og Trollmors vise.
Jaja, bak min mammarolle, så er jeg der fortsatt altså. Mitt gamle jeg .Mitt gamle jeg som impulsivt hoppet inn i bilen og kjørte halve Norge for å besøke venner. Jeg som hørte på dance, trance og laget god stemning på fest. Jeg er er litt der fortsatt, i sinnet. Men det praktiserer ikke lenger. Kanskje jeg skal bli ung igjen når jeg bli gammel. Dra på raveparties og kjøre Norge rundt for å få med meg hver eneste bygdefest som er å oppdrive. Nå skal jeg gjøre mitt ytterste for å være en så god mamma jeg kan være, men jeg unner meg litt fri innimellom. Det må være lov. Vi har vel alle sammen behov for å være litt egoister innimellom. En sjelden gang iblant? :) Jeg tror bare det til alles beste, at foreldre kan ta en pause innimellom. Om det så bare er snakk om en time eller to. Jeg pleier f.eks å stikke ned i kjelleren å spinne, eller ta en joggetur.
Som min tante så fint sa det idag: Tiden går så fort at man rekker ikke å bli gammel ;)
Joda, jeg skjønner at egentlig så er jeg fortsatt ung for mange. Jeg føler meg ung, men føler at tiden begynner å gå farlig fort og før jeg vet ordet av det så ... ja, så sitter på bingon med resten av gamlehjemmet :) Det blir vel kos det også:)
Dessuten: Er ikke alternativet til det å bli gammel mye verre? Det er jo bare å innse at vi blir jo ikke yngre:)
Så fortell meg dere som er eldre enn meg: Blir livet bedre dess eldre du blir?
mandag 21. februar 2011
Barna blir større og dagene lengre
Det er så deilig å vite at våren nærmer seg, selv om vi ikke akkurat er bortskjemt med tidlig vår her i nord. Er spent på om vinteren blir like lang som ifjor, eller om vi får oppleve bar bakke i april? Og at vi kanskje slipper is på vannet til midten av mai? Uansett, så hjelper det på at vi har dagslys til sent på ettermiddag og se at sola kommer høyere og høyere på himmelen. Det hjelper på humøret og energien.
Vi har endelig så smått kommet igang med oppussingen igjen, etter et lite opphold. Nå er det yttergangen som står for tur. Se mer på www.simonsborgbakken.blogspot.com
Ellers går livet sin vante gang. Vi står opp tidlig om morgenen, mater unger, prøver å få tid til å spise selv, steller unger, prøver å få tid til å stelle seg selv, prøve å få tid til litt husarbeid, leke med unger, bysse baby, mate unger, steller unger... osv osv... Selv om babyer kan være ganske uforutsigbare, så blir hverdagen ganske så rutinepreget.
Var på 6-ukers kontroll med Johan for en uke siden (da var han 7 uker vel og merke). Han har da blitt en stor plugg. 5225 gr og 58.5 cm lang. Snart 2 kg tyngre enn fødselsvekten. Han var faktisk like stor som det Matea var da hun var 3 mnd.
Denne uka får vi besøk av mine to småsøsken som bor i Sande i Vestfold. Det blir veldig koselig å få litt besøk, så det gleder vi oss masse til. Litt synd at man bor så langt unna store deler av familien, men med fly er det bare et par timer unna egentlig ;) Håper det fine vinterværet vi har fått fortsetter nå da, så vi kan være litt ute. Føler at jeg har råtnet bort her inne i huset. Igår var på trilletur med Johan, mens Matea var hos besteforeldrene. Det har blitt lite trilleturer med dette været og de temperturene vi har hatt her oppe. Det hjelper heller ikke på at vi verdens bratteste oppkjørsel til huset. Det er med livet som innsats at man går ned den bakken med vogn. hehe:) Vi måtte kjøpe ny bil pågrunn av den bakken. Det er et must med 4-hjulstrekk her på vinteren. Men vi har jo nettopp kjøpt ny bil, så vi orket ikke selge den på nytt for så å kjøpe ny. Så istedet har vi kjøpt en gammel Galant (1996-modell). Funker som hjuling den. Men etterhvert har vi planer om å kjøpe en nyere og større bil med firhjulstrekk. Og mazdan, min aller første bil, skal få nye eiere.
tirsdag 1. februar 2011
En liten oppdatering fra familien Sæternes/Setså
Her fyker tiden avgårde. Ikke før man har kommet seg opp om morgenen, så er det plutselig senkveld. I'm loosing track of time. Alle de gjøremålene man skulle fullført, de må rett og slett bare la vente på seg. Her består hverdagen stort sett i å underholde, stelle, mate og bli underholdt av barn. En liten pause i ny og ned får man, men ikke så lange at man får gjort de store greiene.
Ellers går det bare bra å være tobarnsmamma. Hadde ikke forestilt meg at det skulle gå så greit. Jeg syns jo det var fryktelig tungt å være mamma første gang. Det er selvsagt hektisk med to, men jeg føler likevel at jeg har mer kontroll. Også hjelper det jo godt på at vi har familie i nærheten som stiller opp og hjelper til. Enten det er barnepass eller rydding av oppvaskbenken vår.
Men noen dager er alle på jobb samtidig og da er jeg hjemme alene med mine to små, og da blir det virkelig ikke tid til å gjøre noe.
Matea begynte med tilvenning i barnehagen i forrige uke. Det gikk veldig bra. Hun har jo tidligere vært litt skeptisk til fremmede og fremmede plasser, men hun har virkelig tøyd opp de siste par-tre mnd. I barnehagen har hun glidd rett inn. Leker, prater og shower. Ble ikke mange tårene heller når hun ble forlatt av pappan. 2-3 dager i uken skal Matea oppholde seg i barnehagen.
Matea er fortsatt aktiv og sitter aldri stille, og selvsagt skal hun ha oss med på alt. Når hun koser med pleddet, så må vi gjøre det samme. Det beste er å oppholde seg på gulvet, så slipper man å reise seg opp og ned 100 ganger på få timer.
Johan vokser seg stor og sterk. Da helsesøster var her på hjemmbesøk hadde han gått opp over 1 kg siden vi veide han på sykehuset, 3 uker i forveien. (altså over 4100 g)Han er en roligere kar enn Matea. Han kan faktisk sove noen timer på dagtid, og i sin egen seng (kurv). Noen dager med knip og mye gråting har det vært, men det kommer man vel ikke forutenom likevel. Uansett, så er det mye lettere å håndtere hylskriking når man har vært igjennom det før.
Han har også begynt å ta smokken, noe Matea IKKE gjorde. Først nå har hun begynt å vise interesse for smokken, fordi lillebror har en selvsagt. Men hun får ikke til å bruke den skikkelig. Hun bare biter på den.
Matea var også på kontroll for et par uker tilbake. 15 mnd kontroll. Hun var 77.5 cm lang og ca 9600 gr.
