tirsdag 14. juni 2011

På tide med en oppdatering

Tacofiskekake ble en slager

Matea på sommertur med barnehagen

Johan i gudmors fang :)

Johan koser seg med damene (Kamilla og Siri)

Dåpsgutten og Siri


Johan med foreldre, storesøster og besteforeldre

Johan med foreldre og faddere


Noe av den deilige maten som gudfar Stian har stelt istand. Flaks at han er kokk :)






Besøk av Sigrid (som er gudmor på Johan) og lille Oscar på 10.5 mnd :)

Herlig badevær!

Matea gir duene Mariekjeks. Her var vi i Kongeparken da vi var i Oslo første helga i juni :)


Ja, da er sommeren ENDELIG kommet til nord også. Jeg så mørkt på det en periode, men nå er den altså her. I forrige uke hadde vi temperaturer opp mot 30 grader, noe jeg synes var i varmeste laget. Det blir altfor varmt for barna, men også for meg. Det blir så man heller vil sitte innendørs eller i skyggen. Denne uka har det blitt kjøligere med temperaturer rundt 18-19 grader. Mer behagelig. Så da får vi nyte finværet mens vi har det, selv om jeg tar sommeren for gitt når den først har kommet. Jeg har tilbrakt mer tid innendørs enn utendørs og det kommer jeg til å angre på når snøen er tilbake i oktober. Verandaen er ikke oppe og går heller, men kanskje forhåpentligvis snart. Men det skal sies at jeg er meget fornøyd med plenen vi har utenfor huset. Jeg og Matea hadde piknik i skyggen av en busk, og det var virkelig idyllisk ;)

Søndag 12. juni ble minstemann døpt i Sulitjelma kirke. Det spesielle var at to ble døpt på samme dag. Det har nok ikke skjedd på lenge her oppe. Har ikke akkurat vært babyboom, men faktisk ble det født 2 babyer her oppe, i januar og februar, i tillegg til Johan som ble født i desember. I oktober kommer det enda en liten sulisborger:)
Dagen ble feiret på Folkets hus nede på Sjønstå sammen med familie og gudforeldre. Johan Andreas' faddere var hans tante Tonje og hennes bedre halvdel Stian, pluss søskenbarnet mitt Sigrid og barndomsvenninna mi Natalie.

Det som også var ekstra stas denne helga som var, var at vi endelig fikk hilse på Sigrids lille Oscar. En skikkelig hjerteknuser. En blidere og roligere gutt skal man lete lenge etter. Han klagde SJELDEN! Han blir 1 år i juli og er Matea og Johans tremenning, så det var på tide at vi fikk hilse på han. Spesielt siden de ikke bor så altfor langt unna sånn egentlig ;)

Ellers går livet sin vante gang. Ja, for nå først begynner jeg å bli vant til å mammalivet. Det har tatt en stund å bli vant til å ha det fulle og hele ansvaret for et barn, og plutselig ble det to også. Med barn er det ingen retrettmuligheter. Ikke fordi jeg ville returnere dem, men det kan innimellom være en skummel tanke å vite at resten av livet er totalt forandret. Følte meg nærmest litt fremmedgjort med det hele det første året, men nå har energien kommet tilbake og hverdagen er mye enklere. Man lærer å bli mer effektiv også, i tillegg til at man lærer å skille ut hva som er viktig og ikke når det kommer til f.eks husarbeid. Noe må la vente på seg. Ikke fordi jeg var så kjapp å gjøre husarbeid før, men da visste jo at jeg kunne gjøre det når som helst. Sånn er det ikke lenger. Nå må jeg bruker hvert ledig øyeblikk, og dem er det ikke mange av lenger, eller bare akseptere at det kan ta ÅR før huset kommer i orden. Hehe :) Jeg har slått meg mer til ro med det nå, heldigvis. Man blir jo gal av å tenke på alt som SKULLE vært gjort. Jeg får ikke gjort noe mer av å tenke på det likevel.

Barna utvikler seg også i hurtigtempo. Matea har fått et mye større ordforråd, bare den siste måneden. Det går an å føre en samtale med henne, uten problem. Det blir selvfølgelig veldig enkle ord og setninger, men det er gøy likevel. Hun har også en del egne ord, for eksempel sier hun "la" når hun vil ha flaske. "Børse" er brødskive, "Dutta" er dukka" og når hun skal disse/dess sier hun en blanding mellom dess og pess. "Moss" er smokk.
Når hun skal i barnehagen sier dess/pess, tilla ball (trille ball) og bøtte-spade. Dette er vel det hun liker å gjøre der borte. Hun omtaler seg selv om "Mena".
Hun liker fortsatt å showe og få oppmerksomhet. Hun er veldig glad i å "hopp" og "peng" som betyr å hoppe og springe eller spreng som de sier på dialekt her oppe. Også er hun veldig glad i å gi han "bo" (bror) litt kos.

Johan vokser seg stor og sterk. Tror snart han vokser ifra Matea ;) Har rullet fra mage til rygg og omvendt i par mnd, og i forrige uker tok han noe åletak. I slutten av denne måneden vil han være 6 mnd, så tiden går utrolig fort, syns jeg. Imorgen skal vi til helsesøster på kontroll, så det blir spennende å se hva hans vitale mål har blitt. Mon tro om han får sprøyte også??..hmm..

Vegard har også fått pusset opp en hel del siden sist jeg oppdaterte simonsborgbakkenbloggen, det er bare det at jeg er så treg til å oppdatere. Har på en måte begrenset internettbruken min en del, for det gir meg selvfølgelig mer tid til å gjøre noe fornuftig, pluss at jeg blir i bedre humør av ikke sitte sammenkrøket foran en pc. Hva har jeg egentlig fått utrettet på all den tiden jeg har sittet ved pc'n? Hva har jeg fått igjen for det? Noe selvsagt, men egentlig veldig lite i forhold til hvor mye jeg har vært her inne. Man blir jo nærmest avhengig, men jeg ser jo også at jeg faktisk får til å begrense meg mer enn før.

Men jeg syns ikke det er så dumt eller ufornuftig å oppdatere familie og venner gjennom en blogg, så kanskje jeg skal bli flinkere til å oppdatere her inne... men det får vi se på. Jeg tror alltid jeg skal bli flinkere til å skrive innlegg mer jevnlig, men så skjer det ikke likevel.

Ønsker dere likevel en riktig GOD SOMMER!! :)





søndag 17. april 2011

Et skritt nærmere 30 ..wææ

Hadde fått meg et lite juletre på kjøkkenet til mormor og morfar i julen 1986 eller var det 87. Jammen ikke sikker..
Unge og lovende Ingeborg, 23 år gammel. Bildet tatt sommeren 2006.

Bildet tatt i mars i år. Ser lett at jeg ikke ser like ung og fresh ut, og her hadde jeg sminka meg til og med.


Ja, kan dere som er eldre enn meg fortelle meg at livet blir bedre for hvert år som går? 28 år er jeg altså blitt idag. Foreløpig går det greit altså, men merker det jo spesielt på utseende. Ikke så ekstremt ennå, men jeg ser stor forskjell på nå og da jeg var 24 for å si det sånn. Men nå skal det jo sies at de siste par årene har jeg vært gravid og og født to barn med 15 mnd mellomrom, så det er kanskje ikke så rart at jeg har fått kroniske blåe ringer rundt øyenen, likblek hud og vassen rompe? For ikke å snakke om at jeg har ramlet helt ut av hva klær angår. Er det ikke vanlig å gå med tights å tunika lenger sier du?? HÆ? Er ikke en utvasket joggebukse den nye gatemoten?

Kjøkkengulv impregnert med ketchup, brunost, NAN og leverpostei, er ikke det med å sette personlig preg på interiøret?

Gulp: Er ikke det den nye hotte duften?

Joda, jeg innser at hvis jeg hadde hatt litt bedre tid så hadd jeg kanskje prioritert utseende mitt litt mer, men jeg prioriterer ikke det akkurat nå. Jeg prøver å se anstendig ut, men ikke noe mer. Hjemme ser jeg ut som en uteligger og det samme gjør huset, altså det ser ut som et gammelt narkoreir til tider. Jeg prøver så godt jeg kan å vie all min tid til barna når de er våkne. De holder meg på sett og vis litt ung. Jeg har begynt å tegne med fargestifter igjen f.eks. Lille Petter edderkopp er sangen jeg har på hjernen for tiden, sammen med Ro, ro til fiskeskjær og Trollmors vise.

Jaja, bak min mammarolle, så er jeg der fortsatt altså. Mitt gamle jeg .Mitt gamle jeg som impulsivt hoppet inn i bilen og kjørte halve Norge for å besøke venner. Jeg som hørte på dance, trance og laget god stemning på fest. Jeg er er litt der fortsatt, i sinnet. Men det praktiserer ikke lenger. Kanskje jeg skal bli ung igjen når jeg bli gammel. Dra på raveparties og kjøre Norge rundt for å få med meg hver eneste bygdefest som er å oppdrive. Nå skal jeg gjøre mitt ytterste for å være en så god mamma jeg kan være, men jeg unner meg litt fri innimellom. Det må være lov. Vi har vel alle sammen behov for å være litt egoister innimellom. En sjelden gang iblant? :) Jeg tror bare det til alles beste, at foreldre kan ta en pause innimellom. Om det så bare er snakk om en time eller to. Jeg pleier f.eks å stikke ned i kjelleren å spinne, eller ta en joggetur.

Som min tante så fint sa det idag: Tiden går så fort at man rekker ikke å bli gammel ;)

Joda, jeg skjønner at egentlig så er jeg fortsatt ung for mange. Jeg føler meg ung, men føler at tiden begynner å gå farlig fort og før jeg vet ordet av det så ... ja, så sitter på bingon med resten av gamlehjemmet :) Det blir vel kos det også:)

Dessuten: Er ikke alternativet til det å bli gammel mye verre? Det er jo bare å innse at vi blir jo ikke yngre:)

Så fortell meg dere som er eldre enn meg: Blir livet bedre dess eldre du blir?


mandag 21. februar 2011

Barna blir større og dagene lengre

Matea prøvesitter stolen som jeg hadde da jeg var lita.

Prøver å synge "Klappe Søte" med lillebroren sin






Herlig trillevær i Sulis for en gang skyld !

Trilletur i Simonsborgbakken

Besøk av Natalie og Leander (hos min mamma i Bodø)

Matea og en stol hun fikk låne av gammeltante og gammelonkel, som noen av barna deres hadde da de var små. Hun har klart å sitte stille i noen minutter faktisk :)

I Fjellandsbyen med mamma sine votter. For sine egne votter nekter hun å ha på ;)

Lillegutten som har blitt stor

Matea har nå fått en "ting" for glidelås. Her prøver hun å sette seg i den gamle bilstolen sin som Johan har overtatt.
I bursdagsselskap, hvor Matea fikk låne en liten barnestol. Den likte hun fra første stund.

Passer godt på bamsene sine :)



Det er så deilig å vite at våren nærmer seg, selv om vi ikke akkurat er bortskjemt med tidlig vår her i nord. Er spent på om vinteren blir like lang som ifjor, eller om vi får oppleve bar bakke i april? Og at vi kanskje slipper is på vannet til midten av mai? Uansett, så hjelper det på at vi har dagslys til sent på ettermiddag og se at sola kommer høyere og høyere på himmelen. Det hjelper på humøret og energien.

Vi har endelig så smått kommet igang med oppussingen igjen, etter et lite opphold. Nå er det yttergangen som står for tur. Se mer på www.simonsborgbakken.blogspot.com

Ellers går livet sin vante gang. Vi står opp tidlig om morgenen, mater unger, prøver å få tid til å spise selv, steller unger, prøver å få tid til å stelle seg selv, prøve å få tid til litt husarbeid, leke med unger, bysse baby, mate unger, steller unger... osv osv... Selv om babyer kan være ganske uforutsigbare, så blir hverdagen ganske så rutinepreget.

Var på 6-ukers kontroll med Johan for en uke siden (da var han 7 uker vel og merke). Han har da blitt en stor plugg. 5225 gr og 58.5 cm lang. Snart 2 kg tyngre enn fødselsvekten. Han var faktisk like stor som det Matea var da hun var 3 mnd.

Denne uka får vi besøk av mine to småsøsken som bor i Sande i Vestfold. Det blir veldig koselig å få litt besøk, så det gleder vi oss masse til. Litt synd at man bor så langt unna store deler av familien, men med fly er det bare et par timer unna egentlig ;) Håper det fine vinterværet vi har fått fortsetter nå da, så vi kan være litt ute. Føler at jeg har råtnet bort her inne i huset. Igår var på trilletur med Johan, mens Matea var hos besteforeldrene. Det har blitt lite trilleturer med dette været og de temperturene vi har hatt her oppe. Det hjelper heller ikke på at vi verdens bratteste oppkjørsel til huset. Det er med livet som innsats at man går ned den bakken med vogn. hehe:) Vi måtte kjøpe ny bil pågrunn av den bakken. Det er et must med 4-hjulstrekk her på vinteren. Men vi har jo nettopp kjøpt ny bil, så vi orket ikke selge den på nytt for så å kjøpe ny. Så istedet har vi kjøpt en gammel Galant (1996-modell). Funker som hjuling den. Men etterhvert har vi planer om å kjøpe en nyere og større bil med firhjulstrekk. Og mazdan, min aller første bil, skal få nye eiere.

tirsdag 1. februar 2011

En liten oppdatering fra familien Sæternes/Setså


Godt med smokk! :)

Ut i skitværet i Sulis.
Skal ut på sin første trilletur.



Klar for første dag i barnehagen :)




Danse, danse dokka mi!

Lura med vaskekluten og Johan sin bamse

Så fin i reinsdyrdressen sin, som han vokste altfor fort ut av.
Johan tester vippestolen

Matea passer på lillebror
Matea lager og spiser salat. Stakar lita hadde fått brannkopp på nesa.

Her fyker tiden avgårde. Ikke før man har kommet seg opp om morgenen, så er det plutselig senkveld. I'm loosing track of time. Alle de gjøremålene man skulle fullført, de må rett og slett bare la vente på seg. Her består hverdagen stort sett i å underholde, stelle, mate og bli underholdt av barn. En liten pause i ny og ned får man, men ikke så lange at man får gjort de store greiene.

Ellers går det bare bra å være tobarnsmamma. Hadde ikke forestilt meg at det skulle gå så greit. Jeg syns jo det var fryktelig tungt å være mamma første gang. Det er selvsagt hektisk med to, men jeg føler likevel at jeg har mer kontroll. Også hjelper det jo godt på at vi har familie i nærheten som stiller opp og hjelper til. Enten det er barnepass eller rydding av oppvaskbenken vår.

Men noen dager er alle på jobb samtidig og da er jeg hjemme alene med mine to små, og da blir det virkelig ikke tid til å gjøre noe.

Matea begynte med tilvenning i barnehagen i forrige uke. Det gikk veldig bra. Hun har jo tidligere vært litt skeptisk til fremmede og fremmede plasser, men hun har virkelig tøyd opp de siste par-tre mnd. I barnehagen har hun glidd rett inn. Leker, prater og shower. Ble ikke mange tårene heller når hun ble forlatt av pappan. 2-3 dager i uken skal Matea oppholde seg i barnehagen.

Matea er fortsatt aktiv og sitter aldri stille, og selvsagt skal hun ha oss med på alt. Når hun koser med pleddet, så må vi gjøre det samme. Det beste er å oppholde seg på gulvet, så slipper man å reise seg opp og ned 100 ganger på få timer.

Johan vokser seg stor og sterk. Da helsesøster var her på hjemmbesøk hadde han gått opp over 1 kg siden vi veide han på sykehuset, 3 uker i forveien. (altså over 4100 g)Han er en roligere kar enn Matea. Han kan faktisk sove noen timer på dagtid, og i sin egen seng (kurv). Noen dager med knip og mye gråting har det vært, men det kommer man vel ikke forutenom likevel. Uansett, så er det mye lettere å håndtere hylskriking når man har vært igjennom det før.
Han har også begynt å ta smokken, noe Matea IKKE gjorde. Først nå har hun begynt å vise interesse for smokken, fordi lillebror har en selvsagt. Men hun får ikke til å bruke den skikkelig. Hun bare biter på den.

Matea var også på kontroll for et par uker tilbake. 15 mnd kontroll. Hun var 77.5 cm lang og ca 9600 gr.