Johan våknet som vanlig klokken 05:30 og uansett hvor hardt jeg prøvde å få han til å sove videre så funket det ikke. Det ender alltid opp med at jeg får en knyttneve i øyet eller at han skaller hodet sitt i hodet mitt. Også roper/skriker han "hinkel pinkel" så ofte at jeg bare MÅ stå opp tilslutt. Nytter jo ikke å få sove uansett. Men kanskje kan jeg få en dupp på sofan mens han ser Drømmehagen på film? Neida, det verste barn vet, ihvertfall mine barn, er at jeg ser en annen vei eller lukker øyene. Da får de blod på tann og skal hoppe på meg. Hoppe, klore,dytte, rope, leke, sutre og flire. Ja, alt på en gang. Søtt på ett vis (yeah right tenker du sikker nå), men samtidig utrolig irriterende og slitsomt. Sorry, men noen ganger må noen bryte idyllen. Barn er ikke alltid idyllisk dessverre, men de er søt som sukker :) Og klisjeen som så sant er: Jeg ville aldri vært foruten dem. ALDRI!
Men litt idyll har vi hatt på en dag som denne. Sol og deilig vind. Helt perfekt. Trillet tur med Johan kl 08:00 imorgest og det var herlig. Planla morgenkaffe og avslapping i solen på mammas veranda, men trøtten tok meg fortere enn jeg ante. Satte meg ned men Panduro Hobby katalog, og vips så måtte jeg bare legge meg nedpå før jeg svimte av. En grunn til at jeg reiste hjem til mamma i helga kan du skjønne. Jeg visste at det ville bli for grusomt tungt å skulle holde meg våken hjemme mens Vegard jobbet natt og skulle sove på dagtid. Har vært igjennom noen vinterdager før for å si det mildt, så det var godt planlagt å ta Bodøturen nå. I tillegg til at jeg trengte se på noe interiørstæsj!!
Ja, det var denne idyllen jeg skulle snakke om. Når jeg fikk gelefølelsen ut av bena så pakket vi kjeks og termos i sekken/stellebagen og gikk til Bodøsjøen friluftsområdet. Det er så utrolig fint der. Vi satt oss ved en liten dam, så ungene fikk kastet stein. Eneste måten man kan få drukket noen slurker kaffe på uten å bli overfalt av utålmodige unger.
Så gikk reisen hjem til Sulis senere på ettermiddagen. Og pappa Vegard overrasket barna med ny sandkasse. Sandkasse som vi hadde fått gratis fra deres gammeltante Sissel som hadde knabbet med seg da arbeidsplassen hennes, Jernia, ble lagt ned. Tror ikke jeg har opplevd barna så oppslukt i noe på lenge. IDYLL! :)