
..i konkurranseform vel og merke. Har prøvd å løpe opp den bakken 2 ganger før. Og som jeg trodde ble det siste plass, men jeg er fornøyd likevel. Jeg hadde trodd det skulle være flere amatører som meg med, men de var smart nok til å melde seg i trimklassen. Istedet havnet jeg sammen med en gjeng skiløpere. (tror kanskje vi var 26 løpere som stilte i konkurranseklassen) Så jeg mistet jo motet allerede ved start. Og når jeg innså at jeg var den eneste såkalte amatøren som skulle delta i konkurransevariant så ble jeg så nervøs at jeg hadde 170 i puls før start. Godt jobba!! Vangligvis ligger jeg på 170-180 når jeg løper liksom. Så jeg løp hele løpet med makspuls. Jeg presterte faktisk å slå min egen makspuls på turen. Fra å ha målt makspuls 197 både på pulsklokka og med sånn makspulstest (Vo2-opptak) med maske, viste pulsklokka mi 202 idag. Tror det må være 5 år siden sist. Fryktelig ubehagelig og slitsomt. Jeg prøvde å gå mesteparten av turen, men pulsen ville ikke ned fordi jeg var så nervøs. Og jeg hadde ingen grunn til å være nervøs en gang. Jeg visste jo at jeg kom til å bli sist, det var det jeg var forberedt på. Var så avslappet til det hele, helt til vi skulle til pers.
Men ja, jeg fullførte og jeg løp opp på noe med 42 minutt. Et par minutter senere enn hva jeg klarte sist jeg løp opp bakken. Beste kvinne sprang på noe med 27 minutt og beste mann tror jeg løp på noe med 22 minutt.
Da vet jeg ihvertfall hva jeg har å gå til neste år. Ja, for selvfølgelig skal jeg delta igjen :) Men forhåpentligvis med litt mindre nerver. Jeg tror jo ikke at tiden min hadde blitt så mye bedre uten nervene, men det hadde uten tvil vært mer behagelig å løpe.
Nå skal jeg kose meg på sofan med center og cola!! Lenge leve sunnheten!! :)
1 kommentar:
Flott innsats Ingeborg!:o) Syns du e kjæmpetøff eg!!:o)
Legg inn en kommentar